Ny blogg

Jeg har såvidt begynt å blogge litt igjen. Den nye bloggen vil handle mer om bøker og jobb enn denne hittil har gjort. Men jeg lar It's all about Ingrid bestå, slik at jeg har en retrettmulighet...
Håper du vil stikke innom min nye blogg! Setter pris på tilbakemeldinger!

http://ipetrine.wordpress.com/

Neste bok på leselisten

Trust no one av Gregg Hurwitz, en spennende britisk-amerikansk forfatter!



Gleder meg!

John Ajvide Lindqvist: Lille stjerne

I påsken har jeg lest nyeste bok av det jeg tror må være min favorittforfatter: John Ajvide Lindqvist. Jeg oppdaget ham ved en ren tilfeldighet - hadde jeg ikke glemt lesestoff på en av jobbreisene mine, hadde jeg kanskje aldri lest Menneskehavn og blitt henført. Jeg har riktignok ikke hatt tid til å lese de andre bøkene hans, men de står på leselisten. Så fikk jeg Lille stjerne til bursdagen av min mor, og ble nødt til å lese den i påsken. Og som den mannen kan skrive!

Har omtrent en fjerdedel igjen av boken, og jeg vil ikke at den skal ta slutt. Hva boken handler om, kan du lese her, og hva Linn Strømsborg på bokbloggen Bokmerker.org mener om den, kan du lese her. Jeg er så hjertens enig med henne!

Lindqvist skriver på en måte som får sidene og timene til å fly, jeg kan ikke huske sist jeg var så til de grader oppslukt av en bok. Eller, det er ikke sant. Jeg hadde jo den samme følelsen da jeg leste Menneskehavn.

Hva er det denne mannen gjør? Hva enn det er – kjære John Ajvide Lindqvist, aldri slutt. Aldri slutt å dele de syke bildene du har i hodet ditt med oss. Aldri slutt å la deg skremme av menneskeheten, ondskapen, monstrene i mørket og hjertene som slutter å banke av all grusomheten. Aldri slutt å skrive om tenåringsgutter og -jenter som er sykelig opptatt av The Smiths, Abba eller danseband. Aldri slutt å skrive om hva galskapen, savnet, kjærligheten og ensomheten gjør med menneskene. Aldri slutt, aldri slutt, aldri slutt.

Det er vanskelig å si det på en bedre måte enn det.  Om du ikke har lest John Ajvide Lindqvist enda, er det egentlig bare en ting å si: Les!

Bloglovin

Følg min blogg med bloglovin

Bloggfri fredag for Japan

Mammadamen oppfordrer til Bloggfri fredag for Japan på bloggen sin. Jeg synes det er et fint initiativ. En bloggfri dag betyr mye hverdagsstøy fjernet fra nettet. Det betyr én dag der det nyeste innlegget på mange blogger oppfordrer til å bidra til de som trenger det. 

Her er reglene (sitert fra Mammadamebloggen):

Bloggers Day Of Silence:

Alle med en blogg kan bidra. Målet er å skape oppmerksomhet og kunnskap omkring katastrofen i Japan. 

Retningslinjene er enkle:

1. Førstkommende fredag, 18. mars, ingen blogginnlegg overhodet på bloggen din 
2. Publiser et innlegg i forkant for å spre informasjon om bloggfri fredag, og oppfordre flere til å delta.
3. Tvitre og retvitre gjerne lenken til http://www.forjapanwithlove.com
4. Oppfordre dine lesere til å bidra og gi til de katastroferammede i Japan. Små gaver hjelper også.
5. Bruk nettverket ditt til å oppfordre andre bloggere til å delta.

(Fra Utterly Engaged)

Jeg har gitt et bidrag til Røde Kors, som har åpnet for øremerket bistand til Japan. Bidra du også! Klikk her for å gi din støtte, bruk kontonummer 8200 06 10190, eller ring givertelefon 820 44 000 og gi kr 200,-. Husk, alle bidrag hjelper, både små og store.

Det er så lett å gjøre en forskjell

Noen tasteklikk. En sms. En telefon. Det er faktisk ikke vanskeligere å gjøre en forskjell for de som er rammet av katastrofen i Japan. Jeg har gjort det. Har du?

Damn You Autocorrect

For noen uker siden fikk jeg ny telefon, en HTC Desire. Jeg elsker den, men har brukt litt tid på å venne meg til den. Særlig det å taste meldinger kan være utfordrende. Mer enn en gang har jeg sendt en melding med dumme tastefeil, og ord som ordboken har endret til noe helt upassende. Men, jeg vet at jeg ikke er den eneste som opplever dette. Langt ifra!

Heldigvis har jeg ikke vært i nærheten av situasjoner som dette (enda)... Men det er mange uheldige situasjoner som kan oppstå når telefonen "retter" på det du skriver...

Og til slutt en med overskriften "When Bosses Text":

Jeg vet jeg kan stole på damnyouautocorrect.com når jeg trenger en god latter!

So many books ...

... so little time!

Denne uken har jeg hatt mange møter med bokhandlere, både i butikk og på telefon. Det er alltid veldig kjekt å snakke med bokhandlerne. Aller best liker jeg å besøke dem i butikken, treffe dem ansikt til ansikt. Og ikke minst elsker jeg å gå i bokhandler.

Norske bokhandler blir likere og likere, er det mange som sier. Det er jo uunngåelig all den tid butikkene er en del av et kjedekonsept der mye sentralstyres. I utgangspunktet synes jeg tanken om at alle skal ha like lett tilgang på de samme bøkene til samme pris uansett hvor man bor i landet, er både rett og bra. Slik må det være. Men om det gjør butikkene her til lands likere, er det desto herligere å se slike skatter av noen bokhandler som på bildet! Tenk at det finnes en bokhandel inni en gammel katedral! Nå vil jeg ut og reise!

Les The World's 6 Coolest-Looking Bookstores og la deg inspirere du også!

Barnefri søndagsmorgen

En kopp kaffe, to brødskiver med solbærsyltetøy og de siste 25 sidene av boken jeg holder på med. Rundt meg er det stille. Mannen sover, lillegutt er hos bestemor og bestefar. I dag sov jeg til jeg våknet. Ute snør det igjen, planen om en rask tur blir kansellert. Jeg setter den tomme tallerkenen tilbake på bordet, trekker pleddet litt tettere rundt meg og gleder meg til å lese avslutningen på boken. På kjøkkenet står en kake som skal fylles med appelsinkrem, dekkes med sjokoladesmørkrem og pyntes. Men nå, lese.


Bilde: Teconlene på etsy.com

10 000 - 01.10.11

Jeg har inngått et veddemål med en kollega. Det begynte med et veddemål om Norge vinner melodi grand prix i Tyskland eller ikke, noe jeg er ganske sikker på at vi ikke gjør. Norge kommer jo til å tape, så da må jeg gå 10 000 høydemeter innen 1.oktober 2011. Ellers, og så videre... Du skjønner? Så veddemålet går egentlig på om jeg klarer å gå 10 000 høydemeter innen fristen. Og det må jeg.

Jeg får lov til å begynne og samle høydemeter allerede nå. Dermed kan høydemeterne fordeles slik at jeg må bestige minst ett byfjell i uken - og det er absolutt overkommelig! I september skal turgjengen bestige Galdhøpiggen, og det kommer jo også inn i de 10 000 meterne. I tillegg kunne jeg tenke meg å gå 7-fjellsturen, men helst en annen dag enn alle andre... Så jeg er foreløpig optimistisk!

Nå gjelder det bare å få kroppen i gang igjen. Gikk en rolig og fin tur med min mor og småtten i dag, og det kjenner jeg godt nå... Viruset er nok ikke helt ute av kroppen enda. Så da gjelder det å starte rolig og bygge seg opp mot 7-fjellstur og Galdhøpiggen. Jeg gleder meg!

Er du med??

Min drømmebokhandel

Det er spennende å jobbe i bokbransjen. Blant annet fordi det er en bransje det stadig er stor debatt rundt, og som det er mange meninger om. Nå for tiden er det Bokavtalen som nok en gang er tema for diskusjon, det har blant annet blitt foreslått at en boklov bør erstatte avtalen slik den står i dag. Om en boklov er en god eller dårlig idé, vil jeg ikke mene så mye om akkurat her og nå. Det jeg gjerne vil skrive litt om, og som jeg mener ganske mye om, er bokhandelen. Hvordan bør egentlig bokhandelen ideelt sett være?

Min drømmebokhandel har stort utvalg og kompetente, engasjerte og inspirerende ansatte. Den har fysiske bøker som jeg kan ta og føle på, og bokhandlere som jeg kan snakke med ansikt til ansikt. Drømmebokhandelen har særpreg. Når jeg kommer inn i bokhandelen, vil jeg at den skal reflektere bokhandlernes smak og fronte lokale forfattere og lokal litteratur.

Drømmebokhandleren brenner for litteraturen og den gode leseopplevelsen. Hun (for det er svært ofte en kvinne) vet hvordan hun skal finne den rette boken for hver enkelt kunde, og ikke være bundet til bestselgerlister eller kampanjer. Hun skal kunne være fri til å anbefale meg bøkene hun selv mener er best, og skal kunne møte et hvilket som helst bokønske.

Når jeg kommer inn i drømmebokhandelen, får jeg personlig service.

Nå har bokhandlene blitt kjeder, kjedelige, sentralstyrte og bestselgerorienterte. Det er nettbokhandlene og ebokhandlene som har det store mangfoldet og utvalget, som selger bredden og den smale litteraturen — og de gjør det mye billigere enn de tradisjonelle bokhandlene. Om en stor del av boksalget blir digitalt og flyttet over på nettet, så vil ikke dette svekke litteraturen og språket — tvert om.

Dette skriver Ivar Tronsmo i Dagbladet i dag. Dessverre har han et poeng. Bokhandlene er blitt kjeder, og man får de samme titlene i store bunker uansett hvilken bokhandel man går i. Det er ikke alltid plass til de smale titlene, til det store utvalget. Det kommer kanskje ett eksemplar i hyllen, som blir stående der, med ryggen anonymt og stillferdig ut. Det er umulig for bokhandlerne å lese alt som utgis i dette landet, og med sterkt fokus på økonomisk lønnsomhet er det ofte lurest å lese bestselgerne, de som det tross alt er lettest å selge i store kvanta. Det er nemlig lettere å selge mer av noe man allerede selger godt av, enn å øke salget på det man selger lite av.

Det er selvsagt fryktelig leit at situasjonen har blitt sånn. Dermed er det godt at man finner bredden og utvalget på nettet. Tronsmo bruker Amazon som eksempel. Jeg har handlet mange bøker der, og synes det er den letteste måten å skaffe meg engelskspråklig litteratur på. Men det tar lang tid å oppdage nye titler der, som ikke allerede er bestselgere, synes jeg. Jeg synes heller ikke norske nettbokhandler er ideelle verktøy for å oppdage bredden i litteraturen. Nettbokhandler mangler nemlig bokhandleren. Den kompetente personen som gir personlige anbefalinger.

Etter min mening er det ingen nettbokhandler som per i dag makter å formidle den lesegleden og det brennende engasjementet som jeg så lett smittes av når jeg snakker med drømmebokhandlerne. For de finnes fremdeles! Heldigvis! (Bank i bordet!) Derfor håper jeg at den tradisjonelle, fysiske bokhandelen aldri vil opphøre. På grunn av menneskene i den. Og engasjementet deres. Ingen digital løsning vil kunne erstatte den personlige og umiddelbare samtalen med den kompetente bokhandleren.

Spørsmålet som har blitt stilt flere ganger, er om bokhandleren blir overflødig når alt ellers er digitalt. Det synes jeg også er et interessant tema. Med en horde bokbloggere og nettsted som for eksempel bokelskere.no spres jo leseglede og bokanbefalinger også digitalt. Kanskje det er dette som vil ta over rollen til den gode bokhandleren. Men jeg mener fremdeles at det er enklere å gå inn i en bokhandel og spørre bokhandleren om boktips, fremfor å måtte navigere det store og uoversiktlige nettet av blogger og nettsteder på egenhånd.

Folk sluttet ikke å høre på radio selv om fjernsynet kom. Jeg velger å håpe at den gode, fysiske bokhandelen med de gode bokhandlerne og de fysiske bøkene vil eksistere parallelt med de digitale alternativene i mange år fremover.



*******
For ordens skyld: Alle meninger som ytres i dette og alle andre innlegg på denne bloggen er mine egne, og ikke nødvendigvis min arbeidsgivers.

Bilde: TheExtentofSilence

Syk og hjemme med sykt barn

Det går mye rusk og rask for tiden, og når man har barn i barnehagen er det lett for å få alt sammen. Hele høsten har vært en eneste sykdomsmaraton, men det er vel ikke annet å vente. Nå har vi begynt på en ny runde. Så her sitter jeg, slapp, tett og tung i hodet og skal leke og passe på en toåring med et kjipt virus. Han hoster og hoster og feberen kommer og går. Det forunderlige med disse små er energien de likevel har, selv om feberen passerer 39. Og da kan du skjønne det er kjedelig med en mamma med lite energi...

Bilde: Injured Owl på Etsy.com

Psst...

I dag er det allerede et halvt år siden vi giftet oss... Kan ikke tro det har gått 6 mnd allerede. Tenk at vi enda ikke har fått ut alle takkekortene engang...!

Yeah yeah yeah hjemmelaga

Toåringen har vært hjemme fra barnehagen i dag, sammen med pappaen. Han har masse feber og hoster. Så i dag har han sett den nye Grandiosa-reklamen mange ganger på tv-en. Da jeg kom hjem, ble den vist igjen. Og lillegutt sang med.

"Je je je... laga! Pissa!"